Årets adventskalender 2009

1 Jojja med innlegg- This is my december

2 Modern 9 med innlegg- Førjulstiden – stress eller kos?

3 Prinsesse Hella med innlegg -Santa Can you hear me?

4 Tyaces med innlegg-  Jul i gamle dager

5 Mr Nova med innlegg -Forming av minner. og Lilly Craft med Kanskje kommer nissen ?

6 Bohemen med innlegg- Julenisse for siste gang.

7 Lilleyam med innlegg -Hva julen er for meg.

8 Katten 3 med innlegg-Naturgledesprellende engel.

9 villbåstingen med innlegg-  O helga natt.

10 IImy med innlegg- Den ble min               og Isronningen med innlegg- allerede?

11 LykkeLisa med innlegg- Julen er…

12 FrokenFryd Med innlegg-Desemberhjerte

13 Carpe 50 med innlegg-Luciadagen.

14 Redneck med innlegg- Mein kampf.

15 Tale med innlegg- Julens dilemma.

16 Sjalle med innlegg.-Jesus,Peugeot pepperkvern.

17 Stjordal1 med innlegg- Gjensyn (!) med en usynlig fjøsnisse.

18 Erta-Berta med innlegg- Grånissene og juleeventyret.

19 Peter Late med innlegg- Den beste julegaven.

20 Breiflabben med innlegg-Luke 20.

21 Phenixmum med innlegg- Phenixmum åpner luke 21 i advntskalenderen.

22 Nymph med innlegg- Bitte lille julaften.

23 Smultron med innlegg- Dagen før dagen.

24 BurnieBerit med innlegg-Julaften,jojjas julekalender.

Nyt årets adventskalender mens dere venter på den store dagen… For hver luke som avdekkes linkes det direkte til innlegget.. Ha en nydelig adventstid alle sammen..

Andre julebloggere.. Kattens Juleglede

Lenesim

Juleflabben

Vurdert til: av 93 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Julaften kommer for fort i år, vi henger litt etter med det meste, noen småting har skjært seg, minstemann er blitt syk og mamman har fått et begynnende magesår.. Heldigvis hadde jeg medisin i huset, og min kjære sier, ro ned vi skal fikse til jul i år oxo, når vi jobber sammen så går det seg til.. Han har lagt fra seg snekkerutstyret..

I dag skulle vi egentlig til min mor for å pynte juletreet hennes og kose oss med kake, det ble ikke helt etter plan, men lillegutt og kjære dro, mens vi jenter ble hjemme. Det var mye som skulle ha vært gjort her hjemme, men å grave frem bilene var den viktigste jobben i dag, en halv meter med snø hadde dalt ned her i stavanger. Her vi bor blir det ikke brøytet må du tro, så vi hadde lang vei å måkke, tilsammen tok det 5 timer, gikk fortere på slutten da min kjære hadde fått vært på plantasjen å handlet riktig utstyr.

Jeg gledet meg over snøen akkurat som mine barn, for nå fikk vi julestemning så det holdt, så hva gjør det om ikke alt er på stell og syv sorter med kake er baket? Vi skal få det fint og vi er sammen, det er det som betyr noe…

I morgen skal jeg og storjenta mi til frisøren å gjøre oss pene til jul, ha jentedag som hun knisende fortalte  ei venninne i dag. Hun har endelig fått seg ei skikkelig venninne her hos meg , har ikke vært så lett, siden hun går på en skole nært hjemmet til pappan sin, men nå har hun proklamert at hun vil bo fast på en plass og skifte skole, jeg ba henne sove på det, og ville hun fortsatt når hun stod opp skulle vi snakke med faren hennes om det. Vi har hatt det oppe for ikke så lenge siden med far, stemor, stefar og meg at hun vantivdes med å flytte vær uke og det skjønner jeg godt. Jeg lurte på da hvor hun ville bo, men hun klarte ikke velge, da var jeg så storsinnet å sa at hvis hun ville bo hos pappan sin så var det greit, jeg ville savne henne, men samtidig ville jeg hennes beste, for det er jo der hun har flest venner og skolen nært. Neii dro hun på det, da ville hun savne meg -oss for mye.  Da vi snakket om det alle ble vi enige om at hvis hun ville bo fast en plass, kunne hun komme så ofte hun ville til den andre, det var hun som bestemte og alt skulle få  gå på hennes premisser..HUn har nå tenkt noen dager og bestemt seg, eller jeg ba henne sove på det.

Jeg vet dette vil bli knalltøft for faren hennes for han er jo like glad i henne som meg, men vi får prøve å rette opp våre feil og la henne bestemme, for det er jo tross alt hennes liv..HUn synes jo som sagt vi er egoistiske som ikke holdt sammen til hun ble voksen å flyttet for seg selv

Jeg er full av føleser før dette kom opp, har sett jentungen min opptre på skolen, hun som sliter med å stikke seg frem, leste et dikt, hun som har slitt med å lese, tårer har falt, og jeg er så stolt av henne hvor flink hun har blitt, hvor tenksom hun har blitt og ikke minst hvor veslevoksen hun har blitt, eller snusfornuftig hun er, eller alltid har vært.

Dette blir ei jul til ettertanke, glede og samhold. Jeg og min mann har funnet oss en felles plattform hvor forståelse, glede og kjærlighet for romme… Dette ble en førjulstid jeg aldri vil glemme..

Til alle dere som skal reise bort så ønsker jeg dere alle en riktig fin julefeiring, jeg kommer innom til den siste luke er skrevet, kan ikke gå glipp av det. God natt og kos dere i juleforberedelsene, ikke stress, men nyt tiden du vil aldri får den tilbake.

God jojjaklemm

Vurdert til: av 70 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag hadde jeg en samtale med min bror, som fikk meg til å dvele ved vår oppvekst, hvor lite vi kjenner hverandre og hvor lite ulik man egentlig er. Så går jeg innom med blogger på en annen portal hvor hun skriver om Løvetannbarn.

Vi søsken er så kaldte løvetannbarn, som vokste opp under kummelig forhold, med alkohol og mye vold i hjemmet. Man skulle tro at når 5 søsken vokser opp slik så ville de holde sammen og bli hverandres støtte, men neida, vår far var såpass klarsynt at at klarte å splitte oss, den dag i dag tror jeg ingen av oss stoler på hverandre. Det viktigste er hvem som sitter på makten i forhold til hvem. Jeg har meldt meg ut av det der, jeg orker ikke mer.. Etter at jeg ble syk har jeg funnet ut at andre ting som er mer viktig.

Min mor gjor sitt beste, men når du har en familie på 7 og en mann som gjør sitt beste for å drikke opp det han tjente, så er det ikke enkelt, ikke rart at maten var utspedd så det neste var like tynt som vann. Da jeg var rundt to år fikk hun seg en jobb, ikke enkelt å få mannen sin med på det, for en kones plass var i hjemmet. Hun så en utvei at de skulle få det bedre økonomisk, men det ble verre, for nå drakk han opp hele lønnen sin.

Min mor selv er et løvetannbarn, som allerede som 6 åring fikk ansvar for pleiebroren sin, fordi moren hennes var syk, som hun hadde vært siden mamma ble født. Hun ble tidlig selvstendig og måtte klare seg selv, for hennes far var periodedranker. Min mor fikk problemer med å takle hverdagen og har fått psykisk hjelp.  Hun ble aldri lenge nok inne fordi hennes mareritt var at ungene skulle være alene med vår far, så bare hun kom til overflaten skrev hun seg ut, så var det på han igjen. Hjem til en mann som ikke var snill og som drev med psykisk og fysisk vold.

For tre år siden rett før min far døde, fortalte hun han at det han hadde gjort med henne ville hun alltid hate han for og at han nå måtte la henne ifred, hun ville aldri se han igjen så lenge hun levde. Det var et hardt slag for min far, men det fikk han til å tenke litt, han ringte meg noen uker før han døde å sa- jeg har nok ikke vært for din mor det jeg burde ha vært.  I mine ører var det så lengt han kunne i å be om tilgivelse, men ikke noe til oss barn.

Jeg er et løvetann barn, men at min oppvekst har påvirket meg, je helt klart. At jeg ble mobbet i de viktdigste barne og ungdomsårene, at ingen av de jeg trodde var mine venner støttet meg da jeg gikk igjennom med de seksuelleovergrepene. Jeg har et knipe nære venner, som jeg stoler 100% på, prosessen for å bli nær er lang, jeg sliter med å stole på andre mennesker.

Jeg har kommet så lengt at jeg skiter i hva andre måtte mene om meg nå, før var jeg en som måtte gjøre alle fornøyd, få alle til å like meg, det er slutt, -over.

Men barndommen vil alltid følge meg, ligge der ,litt vemodig. En sorg av noe som ikke ble av. Men den følger meg ikke i dagliglivet, den påvirker meg ikke hele tiden, om den ikke kan legges helt bak meg, så vil den være der for det meste av tiden.

Vurdert til: av 72 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du trodde vel ikke at jeg kunne la det gå forbi i stillhet ?? Tjihi.

Kjære Lykkelisa!

Grattis så mye med dagen din, jeg skulle ønske at jeg kunne ha vært i Trondheim akkurat nå å feiret den med deg.  I år får du ingen minielg, siden jeg har sendt en skikkelig gave for lenge siden, men ikke til deg, for du er verre en ungene når det kommer til gaver, derfor får moren din den hyggelig jobben med å gi den til deg

Etter vel tre år så kjenner jeg deg veldig godt, så jeg har lært hva jeg ikke skal gjøre.. tjihi

Du er ei superdupper flotters jente, å jeg takker gubben innimellom for at han leste deg på vgb , du fikk meg intresert i blogg, guri for en ærefrykt jeg hadde for deg til å begynne med. Å hva måtte ikke du tro til å begynne med, jeg leste alle innleggene dine, og ikke minst kommenterte alle sammen.. hihi..

Etter noen uker fant jeg ut at jeg å ville ha blogg, å det tok ikke lang tid før vi fant tonen, som førte oss til msn, og en vårdag året etter ringte jeg deg på impuls, noen om en kanin og utestengelse.. Både du og jeg ble litt forskrekket, du så overrasket at du tok tlf før du fikk tenkt deg om, så balla det på seg.. Smiler..

Så i dag går det ikke en dag uten at vi snakker sammen, om hva da spør gubben, ikke no´ og alt, svarer jeg. Du har en egen evne til å få meg til å få latterkramper, av alt det rare du havner oppi, sånne ting som man ikke skulle tro skjedde noen andre plasser en på film.. Sånne gamle humorprogrammer, alla Mr.Bean. Er faktisk ganske sikker på at du glatt kunne ha satt fast huet ditt i en kalkun..fniis. For ikke snakke om den stakkars musa du skamklipte, ikke din egen, men den på fire ben

Jeg har lært så mye av deg, det å se flere sider av en sak. Jeg setter så stor pris på deg, jeg vet du ikke er så flink til å ta komplimanger, men du er ei utrolig fantastisk jente. Jeg gleder meg stort til vi skal møtes igjen..

Ha en fantastisk flotters dag hos mamma din, håper du liker det jeg har plukket ut, hadde jeg vært smart hadde jeg jo kjøpt gaven din da jeg var i Trondheim, men jeg prøvde å følge med, bare synd jeg ikke skrev det ned..kniiis.

God klemmmmmmmmm

Vurdert til: av 78 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Si meg, hender det at dere tenker før dere prater, jupp jeg skjærer dere alle over en kam. Det gjør jo dere med oss som er sykemeldt. Intet unntak i dagens VG, Kaller uføretrygd ” gratispenger”.

En ting skal dere vite, hadde det ikke vært for dere hadde ikke så mange vært uførtrygdet, for jo lenger mange må stå i kø for rett behandling, så større er sjansen for at de kommer til å bli uføretrygdet. Jada dere startet prosjektet snart i arbeid, men uten at det funker som det skal, fordi er du psykisk syk så nøtter det ikke komme til en psykolog, å han  sier til deg du må signere på at du er frisk på 9 uker, hvis ikke kan vi ikke fortsette, hva gjør det med pasienten tror du???

Dere har andre prosjekt gående å, men lignede system,men ikke noe for å finne ut hva som gjor pasienten syk i utgangspunktet.

Dere har skapt et vinner samfunn som gjør at mennesker står i jobben sin til de er helt ødelagt, for det er faktisk et fåtall som vil være sykemeldt, for de som er det er noen tapere, latsabber som snylter på staten..  Hva skjer når noen presser seg på jobb  over tid enda de er syke, jo de blir enda dårligere… Kjenner ei som fikk prolaps i ryggen som fortsatte å presse seg på jobb, det gikk så langt at hun måtte opereres, og lenge vekke fra jobben, hadde dette problemet blitt tatt alvorlig med engang hadde oprasjon vært unngått, og lang sykemelding likeså..

I stedet for å angripe dem som faktisk er syke, så prøv heller å finne ut HVORFOR, for finner dere ut hvorfor så mange blir uføretrygdet så kanskje dere kan gjøre noe med det før det kommer så langt.

Jeg kjenner i magen min at jeg blir så jævlig provosert av dere politikere på stortinget, som får meg til å føle meg underdannig, forlegen , ja jeg rett og slett skjemmes over at jeg er syk, noe som jeg i utgangspunktet ikke kan noe for, hadde jeg kunnet tatt vekk sykdommen min hadde jeg gjort det for lenge siden.

Jeg er blitt en eremitt som faktisk har litt angst for å møte kjentfolk, for jeg ser jo det spørrende uttrykket deres, har ikke du snart vært syk i et år, hva skal du gjøre nå? Ser grundig på meg, for å se om jeg er syk    -syk nok..

Dere politikere er med på å sette standeren, dere som er så i mot mobbing, det dere driver med nå er mobbing av den svakeste gruppen i samfunnet, vi som er syk.  Er det greit synes dere?

Ingen av dere har vel baller nok til å tørre å ta det innovere dere, for vi snylter jo bare på staten, uten at dere tenker over at dere er de største snylterne med deres ventelønn og fantastiske pensjonsordninger.

Dere mener at å utbrenthet er ingen sykdom, men når det kommer til dere selv, så blir det for hett i media, fordi dere har driti på draget, da er dere kjappe med å sykemelde dere.. Men det gjelder vel andre regler for dere… Eliten i samfunnet, fyttikatta jeg blir kvalm av deres dobbelmoral..

Jojjan har talt.

Vurdert til: av 257 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg lurer litt på om man alltid tenker over hva man driver med…

I påsken eller rettere sagt rett før påsken så begynte gemalen pakke ned det gamle kjøkkenet vårt, det skulle rives, på det tidspunktet skulle det gamle kjøkkenet bli soverommet vårt eller en av ungene… I å med at kjøkkenet skulle komme der hvor det gamle soverommet vårt var og gå i et med stuen, så fant gemalen ut at det kanskje var en fordel at vi reiste bort i påsken så skulle han være hjemme å jobbe.. Fin fin ide synes jeg. Så jeg ringte min kjære mor og lurte på om hun hadde lyst til å bli med til Gran Canaria, hun hadde ikke vært der siden vi var der i julen tidlig på 90 tallet…

Så rett før påske, så dro vi, ungene, jeg og min mor, deilig var det å slippe å bo i pussestøv, rot og ingen kjøkken og stue…

Gemalen nøt å kunne jobbe uforstyrret, og når kvelden kom kunne han nyte noen arbeidspils( det syntes ikke på arbeidet) Taket ble flekket ned, ble isolert, laget lydhimling så vi slapp å høre når de mistet synålen oppe…

Vel da vi kom hjem, var det fremdeles kaos, men ikke fult så kaos, elektrikkeren var en fantastisk mann som jobbet som avtalt og faktisk ryddet etter seg( i ettertid har han innrømmet at han ikke turde å gå uten å rydde, hihi godt å sette seg i respekt) Men det drøyde med kjøkkeninnredning så livet gikk i klabb og babb…Frustrasjon, spesielt siden svigermor ble dårlige, ikke minst kjempe dårlig fort.. Vi drev og fartet mellom her og nordnorge…HUff..

Men man skulle vel egentlig tro at man har lært at ting kan noen ganger ta litt tid ..neida..så vi begynte litt sent med å bestille rørlegger, elektriker, så nå har vi fult kaos her i huset rett før jul…Men denne gangen har jeg lært å gi beskjed når det blir for tungt at nå må vi ha en timeout, for gemalen er ikke mer tankeleser en jeg er… Ting går ganske greit, og jeg tror faktisk det blir påske før vi blir ferdig, for vi er jo ikke ferdig for det om badet blir ferdig, for vi flytter opp vaskerommet, det blir plasert der hvor badet er akkurat nå… For etter jul, så skal et vaskerom, et kontor og en bod bli til to soverom og et annerledes kontor og to boder, og trappganger som jeg er ganske sikker på aldri har vært gjort noe med siden bygget var nytt i 52 skal fikses..

Hvis du tror at det gamle kontoret skal bli det nye så blir det ikke sånn, neida så lett kan det jo ikke være..hehe..For på det gamle kontoret er vinduene store nok til et soverom, med boden har for små vinduer, å de kan ikke skiftes.. Vel så vi er ikke ferdig før til påske, hvis vi er heldige..Så i et år har høytidene våre blitt feiret på en litt annerledes måte, men når vi er ferdige, så skal jeg aldri flytte, rive en vegg, male en vegg eller noen form for oppussing, ikke at jeg har gjort så mye, men det er slitsomt å bo i rot, støv og masse rot. For ikke snakke om at jeg ikke finner noen ting lenger for lagringsplassene våre er forminsket, siden vi ikke har soverom, bod eller et skikkelig kontor…

Men i all dette rotet har jeg klart å rote frem julestemning, glede, joa litt frustrasjon av å te, men ikke pågrunn av oppussing, men fordi jeg ikke strekker til…

PÅ en eller annen syk måte så liker jeg det litt, men når vi er ferdige, så aldri mer.. For når vi er ferdige er det bare et rom som er som det var da vi flyttet inn, å det er bare to år siden..puh…

Bilder kommer når badet og vaskerommet er ferdig da skal vi få se før og etter bilder..

Ha en nydelig advent..

Vurdert til: av 62 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Adventen for meg er en spesiell tid, jeg var ikke gamle jenta da jeg fant ut at når jeg får mine egne barn, da skulle vi kose oss, nyte ventetiden og holde spenningen oppe.. Jeg må ærlig innrømme at jeg begynte lenge før jeg fikk barn..Jeg elsker desember, det er min måned..Elsker å handle julegaver, jeg bruker lang tid på å bestemme meg for hva jeg skal gi, og det blir gitt med omtanke.. Første søndag i advent lager vi pepperkakehus, med jojjas vri..Jeg eier ikke tålmodighet, etter ørten mislykkete ganger med glasur..Sendte jeg ut eksen ut for å kjøpe meg limpistol, ikke pokker om en av mine ynlingsoppgaver skulle ødelegges av mitt teperament..

Jeg trodde nesten jeg var kommet til himmelen første gang jeg brukte den, i år var det gemalen som ville prøve seg….

Jeg måtte le litt, for han hadde ikke tid til å vente på meg, så jeg tror denne julemanien min smitter… I år har jeg ikke hørt en eneste gang at vi har for mange nisser, det har heller vært motsatt.. Jeg så etter noen engler jeg, men jeg fant ingen jeg trodde du ville like..

LItt senere på dagen hentet vi storesøster slik at hun kunne være med å pynte pepperkakehuset, alle skal være med, det er det julen handler om, om vi ikke lager alt perfekt, spiller det ingen rolle, hovedsaken er at man koser seg og nyter ventetiden..

Her er jojjan med sine søtesmå,  vi hører på julemusikk, det er viktig å komme i riktig stemning… I år var min mor med å, du kan tro vi lo godt da hun sa til oss tre, nei nå må dere ikke spise mer deig, da får dere bare vondt i magen..kniis.. Litt av hele pakken med å bake er å smake på deigen, er den stygg kan jo aldri det du baker smake godt, så her er det bare snakk om kontroll av godsakene…

PÅ kjøkkenbenken har jeg laget et “lite” hjørnet som er hjemmet til pepperkakehuset med venner..Enda gemalen holdt på nede i kjelleren, så var han opp å smakte på godsakene mens vi pyntet, vet ærligtalt ikke hvam som var verst av mine kjære…Han ble en av ungene, to i munnen et på huset..Hehe..Mye latter og glede..

Dette er vår første jul hvor vi kan bestemme helt selv hva vi skulle gjøre i julen, så vi har bestemt oss for å lage våre egne tradisjoner, på hvordan vi skal kose oss i adventstiden, så i år til søndagsmiddagen før vi spiste tente vi det første lyset samtidig som vi leste opp teksten..Jeg må innrømme jeg fikk klump i halsen.. Jeg nøt vårt første steg i vår adventstradisjon…

Denne tiden skal være fylt av glede, vemod og mye kos..Man husker sine som ikke lenger er med oss, tenner lys for de, og nyter øyeblikkene, med dem som er der…Jeg er stolt av at mine nærmeste er nesten like julat som meg..

Ha en nydelig adventstid mine kjære medbloggere..

God klemm fra rufsetufsa

Andre adventskalendere på bloggen er Breiflabben

Vurdert til: av 119 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende