Engang for lenge lenge siden følte jeg  at jeg måtte like alle og få alle til å like meg, det er ikke lett det.

Nå som jeg ikke driver med slikt lenger, men heller ikke dømmer andre mennesker, for jeg vet jo ikke hvordan de egentlig er, eller hva slags stoff de er laget av, hva som gjør dem til dem.. Jeg sliter litt med antipatier, noen bare trigger min uvilje … Må liksom ta meg i selen  for å ikke være kvass mot dem, og jeg liker egentlig ikke det. For slike personer trigger noe i meg, som får hårene mine til å reise seg.. Jeg har avfunnet meg med at jeg ikke kan like alle, men jeg trenger ikke misslike dem fordet..

Nå er det lørdag og vi holder på å hive alt gullet mitt, ja de tingene man samler på til siden, for tenk om man får bruk for det.. Oiijj jeg sliter kjenner jeg, egentlig burde jeg hatt bind forand øynene og bare kastet alt, for jeg kan ikke huske at noe har vært opp og i bruk på de to årene vi har bodd her..kniis.

Ha en fin fin lørdag allesammen..

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg  er et menneske som  er veldig impulsiv, som gjør tenke virksomheten etterhvert. Noen ganger veldig dumt og noen ganger er det en fordel.. Jeg blir lett ledet hvis motparten er veldig inspirerende,og har en god talegave..Ikke fult så bra…

Før jeg dro til behandlingsstedet så hadde jeg ikke lyst å lese verken hjemmeside eller hva andre skrev om det på MEforumet, jeg ville danne mitt eget inntrykk av stedet. Nå har jeg fått sovet på alle inntrykkene og gått igjennom det vi hadde snakket om. Dro på hjemmesiden hans,- leste på MEforumet det jeg kom over om behandlingsstedet..

Jeg er litt skeptisk, en smule skeptisk.. Ja jeg tror jeg kan lære meg en del teknikker som letter hverdagen min, men at jeg skal bli bra etter et 4 dagerskurs, har jeg ingen tro på…. Ikke liker jeg heller når noe lover meg at jeg skal bli frisk. Og samtidig benekter at dette er en nevrologisk sykdom, enda WHO har slått det fast.

Noe skurret da jeg var der og det sa jeg rett ut.. Jeg sa til han at jeg tror ikke at du tror at ME finnes eller kronisk utmattelsessyndrom, men joda så klart jeg tror det sa han, jeg jobber med det vær dag., Det jeg ikke skjønte er at vi tro på forskjellige ME. -Han tror at det er psykisk og jeg tror ikke det.. Allerede her kræsjer hele opplegget, men samtidig tror jeg at han kan lære meg flere teknikker for at min hverdag skal bli bedre, at jeg kan lære meg å mestre sykdommen min bedre, og hvordan jeg kan spare på energien..

Jeg er enda i tenke boksen for hva jeg skal gjøre, men det er bare sundt å være skeptisk, for da blir jeg ikke skuffet om jeg ikke blir bedre …

Nå er det helg og vi skal rydde, kaste og fortsette med oppussing, liker å skrive vi, for jeg holder mote oppe her i huset, heiajenter er da oxo en jobb…kniis

God helg!

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var D-dag med stor D, og vi var tidlig påan, for vi har jo alle fått med oss hvordan veiene er på vestlandet. Men veiene var bare og gemalen har for regnet seg, så vi brukte bare litt over 2 timer, til gokk

Vi kan trygt si at vi har vøre en plass hvor ingen skulle tru at nokon ville bu.. En krimskrams butikk som falt i smak etter utstilling og det stod åpent på døren, velkommen inn, men likefult stengt… Vel jeg var jo ikke på handletur, men siden vi kom frem to timer før jeg hadde time, fant vi ut at vi kunne dra på shopping…ehh jadda jeg ser den, jeg fant ut vi skulle på shopping ..Gemalen er som menn flest, shooping er han allergisk mot, spesielt hvis det innebærer å bruke mer en 100 kr på unyttige ting, alt som ikke inneholder duppedingser til data, kamera, mobil eller bil er unyttige .. gliser…

Jeg var igrunnen litt i tvil på at vi hadde funnet rett plass, for det var så anonymt, ikke noe navn eller noe som indigerte på at dette var en beandlingsplass, men sannerlig var det rett.. Kom inn og møtte ei utrolig koselig kontordame, som ikke visste hva godt hun kunne gjøre for meg.. Første inntrykket ble noe bedre, og behandleren min klarte å stille seg i et bra lys, enda så skeptisk jeg var til han.. men det skal jeg komme tilbake til en annen gang. Jeg vil først se om at jeg blir varig bedre før jeg skriver noe om det jeg bedriver med..

Vi dro hjemme fra 08 00 og var ikke hjemme før 1830 på kvelden, uten at jeg var et slips som måtte bæres i seng, og det er jo en forbedring..

Jeg er som en gammel datamaskin som trenger bedre virusprogram, oppdateres og lett oppussing

Ha en flotters fin kveld…

Sitter å tenker på et fint ordtak,- Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.. Du kan nok ikke bli helt  frisk med å tenke slik, men du blir iallefall ikke verre…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor er tigeren? Ja den som alltid har pushet meg et hakk videre, uten tanken for alt som kan gå galt, eller som får meg til å brette opp armene og gyve løs på neste oppgave! Jeg ser ikke problemer jeg ser utfordringer, og liker helst å leve slik jeg da..

…Kom da Qutta, skal få lufte deg litt mens jeg henter posten.. Skifter til de rosa slippersene, vil jo ikke ha søle utover det nyvasket gulvet.. DUNK DUNK.. Hjerte dunket opp i halsen og ned igjen, en tjukk konvelutt fra behandlingsplassen jeg skal til.

Akkurat nå i skrivende stund kom jeg på noe jeg har glemt å fylle ut.. Historien min og resten av familien, til mamma, pappa og besteforeldre…  sukk..

Jeg gruer meg, liker ikke bli vurdert.. formen har vært dalende i det siste, har prøvd å fornekte det, men det hjelper ikke, nytter ikke prøve å lure seg selv.. Jeg sliter veldig med å finne ordene, seneste var det glasur, hjernen nektet å huske det, så da ble det heller den guffa man har oppå kaka..

Livet før jeg ble syk er som et annet liv…Jeg har lukket igjen den døren, prøver hele tiden å tenke på at selvsagt skal jeg bli frisk, eller enda bedre, at vips så er jeg ikke syk.. Helst på skikkelige jævlige dager at jeg drømmer meg bort og fantaserer at neste gang jeg våkner er jeg frisk som en fisk.

Smertene er blitt verre, meg jeg later som jeg ikke føler dem, at de ikke er der, det går greit til et viss punkt, så nytter det ikke kjempe imot lenger, det bølger i kroppen, og det er ikke vellyst..

Hva kan du gjøre for å få kontroll over sykdommen din? Slik lød det ene spørsmålet.. Jeg har prøvd det meste.. Og man kan ikke kontrollere noe som ikke er kontrollbart.. Men jeg er blitt ekspert på å tenke posetivt og det gjør at dagene er lettere å komme seg igjennom.. Når jeg er nede i kjelleren og roter, tenker jeg hvem fan vil bare komme seg gjennom dagen, jeg vil nyte, leve og gjøre alt jeg ikke kan. Jeg vil at jeg og gemalen skal stå side om side og pusse opp, diskutere farve og etterpå ha overskudd til å ta ungene med ut . Ikke velge en ting av disse tre, for når det er gjort er jeg kjørt, da må jeg hvile..

Akkurat nå som det er mandag og natt, er jeg drita lei av å være syk, jeg vil leve, føle og kjenne utfordingene stå i kø.. Ikke minst vil jeg jobbe, inspirere andre, ta noen nye mål.. Være en del av livet.. Ikke stå på sidelinjen å oppservere alle de andre i livene sine..

Håpet mitt er at jeg plutselig på torsdag har fått en oppvåkning og tips om hvordan jeg kan kontrollere denne drittsykdommen og ikke at den kontrollerer meg.. For sånn som det er nå, må jeg hele tiden vurdere hvor sliten jeg blir etterpå, om jeg klarer å være på beina hele resten av dagen, eller om at jeg må si nei…

I går dreit jeg i konsekvenser og vasket huset, to timer brukte vi, dro på handletur og rett hjem etterpå, det ble nesten takk for meg… et par timer avslapning så klarte jeg å funke resten av dagen..

Å jadda dette gjør jeg helt frivillig for halvparten av det jeg jeg tjente før, jeg ble syk 20 dager før tiden så mitt beste opptjeningsår er ikke tatt med, det året jeg hadde permisjon er med, hipphurra.. jeg valgte et år permisjon med 80 % lønn… Hurra meg rundt..

Sånn da håper jeg at jeg har fått skrevet av meg gørra, slik at positiviteten  igjen kan  rome mitt indre.

Ha ei flott uke alle sammen!

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag satt jeg å hørte på 17.30 på P4, og ble forskrekket og noe så forbarska provosert.. Det handlet om mor, den fødte omsorgsperson og overgrep på menn.. Det er tabu det, måtte gud forby at det kommer opp å frem, da vil jo kvinner føle seg tråkket på!? Hva i alle dager… Er virkelig vår holdning i samfunnet at kvinner ikke driver med omsorgsvikt og ikke minst tro noen virkelig at kvinner ikke forgriper seg på barn uansett kjønn?

Denne mannen som ble intervjuet fortalte om sin barndom, som bestod av at far, bror, mor og drikkevenner av far misbrukte han. Det var et stort mot som gjor at han gav beskjed om dette til de rette instanser, men ikke før han ble voksen, fordi holdningene til samfunnet er at mor kan ikke drive med misbruk.. For det er jo ikke mulig, fordi man tenker enda at et samleie må til for å kalle det seksueltmisbruk.. jeg blir så overgitt. Han tok opp en annen ting å som fikk meg til å tenke litt.. Det var mer skamfult at hans mor hadde forgrepet seg på han en far og bror, fordi hun hadde gjort ting med han som gjor at han fikk lystfølese, enda nå lenge etterpå at han har kommet seg på beina, følte han skam.. Er det kanskje ikke påtide at man tar disse holdningen ved roten og river det vekk.. En forsker ble å intervjuet, og hun kunne fortelle at når menn eller unge gutter tar kontakt med hjelpeaparatet, så er holdningene at du som er mann må bare takle dette, skyv det bak i en skuff og kast nøkelen.. Hva i svarte…  Først sliter ungen menn med å fortelle dette fordi de er redde for slike holdninger, så moter de seg opp for å be om hjelp, så får de slengt rett i tryne at du får se å ta deg samme du som er mann…

Jeg er selv en mamma, og om andre kvinner blir tatt for å være overgriper, så føler ikke jeg at jeg som mor blir angrepet.. Hvis det er det som stopper at man driver kampanje for dette, så blir jeg overgitt.. Det var da aldri slike argumenter for å ta mannlige overgripere i sin tid. Jeg synes det er på tide å gjøre det enklere for gutt som er misbrukt å få hjelp, de burde bli møtt med samme respekt som jenter som melder i fra  om misbruk..

Det er ikke slik at fordi kvinner er mødre så kan de ikke bedrive seksuelt misbruk. Jeg lurer litt spesielt etter å ha lest vg i dag. lett oppsumert.. Mor mishandler sine to barn, får to års fengsel( i mine tanker så må hun har gjort noe alvorlig siden hun fikk 2 år) allikevel så fikk hun bestemme at barnefaren som ikke har gjort noe galt(de var skilt) ikke får ha dem, og når hun er ute av fengsel så skal hun og barnefaren fortsette med delt foreldre ansvar.. Hvor fan er logikken?? Hadde barnefar mishandlet sine barn og fått fengselsstraff, så hadde han fått besøksrett med oppservasjon.. Si meg hvorfor gjør vi forskjell??

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…Neida hun var faktisk våken da jeg ringte for å vekke henne- Åhh sier jeg;- Ja hun var faktisk i godt humør og optimistisk.. sa gemalen. Jeg ble en smule skeptisk..

Jeg ruslet opp, å der stod hun på farten med et smil rundt munnen. Skal du gå nå så tidlig? Ja jeg tar med med Qti ut på en løpetur før vi drar til vetrinæren.. Hmmm sier jeg.. Lykke til.

Jeg ruslet ut på kjøkkenet må ha min daglige dose med medisin for å få kroppen til å virke…

Det går timer og får vite at de sliter nede hos vetrinæren bare en hjøretann som kommer ut, potene er ferdig da, det tok oxo sin tid, det var vist ikke bare et snitt her og et snitt der, neida tok to hel timer.. sukk..

Pasienten og snuppa mi blir hentet av gemlen, like blid, enda hele dagen har gått med på å våke over Qti, fått vært med på oprasjonen, lekt sykesøster, noe pirker i meg, vil fortelle meg noe… I så mange dager har hun vært mørk, og vi har slitt med å få henne opp av senga, nå var hun milevis vekk fra den jenta..Åhhh hvor teit kan man være.. Jeg ser henne i øynen, du har skjært deg sier jeg mykt.. Hun skvetter til..Svaret kommer nølende.. Kan du være snill å hente skadeutstyret ditt og gi det til meg..

Du vet at du nå må bygge opp tillitten mellom oss, du begynte på topp..Jeg er ikke skuffet eller sint, det må du ikke tro, for du kan jo ikke noe for dette, vi må bare vise deg at det finnes andre muligheter..Lære deg å verbalisere smerten..

Det ble ei sein natt, sitter å hører på Amy Macdonald, litt påfyll til sjelen..

Tenker jeg var heldig da jeg slet, som ikke drev med selvskading…For jeg skjønner jo at det er en efektiv måte å få ut smerte på uten å bearbeide det som er vondt.. For det er noe sant i at ondt skal vondt fordrive.. Det koster smerte, og skal bearbeide gammel skit.. År med psykisk og fysisk mishandling…

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da jeg i grunnen er litt sær, fant jeg ingen menn her på bloggen, men derimot kvinner jeg kunne ha falt for hvis jeg var mann er lang..

5- Prinsesse Hella, av den enkle grunn at vi har delt seng allerede.

4-Nymph- Har en personlighet som jeg liker og jeg er ganske nysgjerrig av meg, så jeg måtte bare prøve..

3- Linda- Er ganske sikker på at den damen er full av leven og spetakkel, tror hun hadde sjarmert meg i senk om jeg var mann..

2-Tale- Siden jeg ikke finnes sarkastisk og frekk er det fint og finne en bedre halvdel som er det, dessuten er jeg veldig stille av meg, en fordel da å finne seg en dame med det rette taletøyet.

1- LykkeLisa- Det sier seg selv, hvilken mann med hode på rett plass sier nei til gudsgave til mannfolkan…

Jeg utfordrer -

1-red

2-lilleyam

3 Tale

4 Cezanne

5 Grunde

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

….hei jeg heter Q-tips, men min nye bestemor nekter å kalle meg det, helst qutti fra calcutti, faktisk har jeg merket meg at når jeg gjør noe jeg ikke får lov til, som å lukte på bordet så heter jeg Qti, med en ganske så streng stemme.. Men det er jo ikke min feil at min bestemor spiser sånn snop jeg synes lukter helt himmelsk.. Vet ikke helt hva det heter med det er gult og lukter ost.. mmmmhhmm deilig lukt er det.

Det er nå tre uker siden jeg kom hit, redd og uttafor etter en foferdelig tur, satt i et sånn greia som de kaller fly, det brået noe sinnsykt masse, fikk noe i ørene som gjor at jeg hørte veldig dårlig.. Etter noen timer fikk jeg se min fantastisk eier igjen, jeg ble så ivrig og glad at jeg feiet gulvet rent. Ohhh det må jeg bare fortelle, jeg kom nesten til himmelen når vi skulle videre, mine nye folk hadde den flotte bilen, eller bagarsjerom, det var gedigent, jeg bare elsker å kjøre bil, det er så beroligende….

Da vi kom fram så fikk jeg så mye godsaker, min egen seng og helt nye matskåler, akkurat slik jeg liker dem.. Jeg er ganske sikker på at jeg skal få det hærlig her i mitt nye hjem… En av mine andre favoritt mennesker er lille gutt og lille jente, elsker å slikke dem rene etter at de har spist middag, men bestemor sir nei til barna.. kan ikke forstå det.. Jeg elsker barn, kan nesten ikke vente til jeg får mine egne.. Sukk..

Aiii aiii nå kom jeg på at det ikke er så lenge før jeg skal til vetrinæren igjen, han var kjekk da, også fikk jeg så mye deilig godsaker av han sist.. Jeg har 6 tenner som skal ut, har fått en forferdelig betennelse etter at en hest sparket meg i kjeven, men jeg måtte jo redde min eier.. huff det var vondt sist gang jeg måtte oppereres, men jeg vet at en uke etter er alt glemt…

Her er et fint bilde av meg om jeg skal si det selv.. Nei nå skal jeg mase litt mer på min nye familie så kanskje de skjønner at jeg må tisse..

Sees..

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sant det høres helt toskete ut.. Vel  det er like toskete som at Gaustad mener at Holmenkollen tilhører hoppgutta i øst..

Jeg er helt overgitt over den arrogansen og herseteknikken denne fyrern driver med, hvis det er sikkerheten som står i fokus, hvorfor hopper Romøren først, er ikke hans sikkerhet viktig? Jeg skjønner at man skal ta sikkerheten alvorlig, og hadde de brukt anonyme testhoppere som gjør dette gjevnlig så hadde det vært helt naturlig og greit.. Men når Gaustad presser igjennom sin vilje og lar Romøren hoppe først så lukter det mannskit lang vei.

Jeg håper inderlig at denne saken for konsekvenser for Gaustad og at han mister sitt lederverv, ingen er tjent med en slik inntørka gubbevelde som han viser her.

Jeg vil å ønske Anette Sagen lykke  til i kveld og hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg dratt og heiet på henne, reist meg og jublet i vilden sky.. Dette er en oppfordring til dere som bor i området…

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eminem er på ørene, takk gud for spotify…Man bare må huske hva sangen heter eller gruppen.. Nå som jeg har valgmulighetene til å høre all slags musikk så husker jeg jo ikke hva det heter det jeg vil høre.. Så jeg havner på det jeg husker.. kniis.. som om jeg noen sinne vil glemme Eminem.. Ser for deg meg på gamlehjem og eminem på ørene.. De fleste som er så gammel som meg har for lengst vokst fra denne type musikk, men jeg velger å holde på de gode gamle, og er heller litt allsidig.. Jeg har faktisk begynt å like rock.. Puddelrockern kaller gemalen min meg..

Det er bare to dager siden jeg innrømte at jeg liker P!nk, gemalen bare lo.. Vel sa jeg til mitt forsvar, jeg må jo utvikle meg sant.. hehe.. Etter at jeg fikk meg Itunes så har jeg hørt på flere forskjellige sangere i samme gruppe.. og plutselig så liker jeg annerledes musikk.. Men det var ikke dette jeg egentlig skulle skrive om..

Når vi vokser opp, skal slutte med bleier, spise selv eller lettere sagt, når vi skal utvikle oss, så trenger vi å bli sett, få oppmuntring…At noen SER oss.. Det er noe som følger oss hele livet, viktigheten av å bli sett. Når barnet ditt skal ta sine første skritt, slippe taket og stole på sine foreldre at de tar imot, at de har såpass trygghet at de tør slippe taket.. De første byggesteinene i ens trygghet, utvikling og selvtelitt.. Mange barn mangler disse byggesteiene, og er så lojal til sine foreldre at de ikke forteller hvordan de har det, eller de prøver å komme med antydninger, uten at de som får denne viten tar det alvorlig eller seriøst..Eller rett å slett ikketar hint..

Mine tårer går til disse barna, som vokser og gror uten at noen gir dem trygghet, kjærlighet og selvrespekt. Mange av disse barna vokser opp til å bli innesluttet, selvskadere, og har en selvforrakt, som kan være vanskelig å legge vekk.

Tålmodighet, kjærlighet, et skritt frem og mange tilbake, smile oppmuntrende, og plutselig kommer et stolt smil frem, ja” jeg” gikk mange skritt uten å ramle eller rygge tilbake sa det smilet..Jeg blir så himla glad for de små skritt.. Babyskritt, men det er fremgang… Godt å ta med seg i motgang.. Jeg er like stolt som jeg skulle ha vært mamman, akkurat nå er jeg mamman..

“Hun” er faktisk en psykopat, for er vi ute så skryter hun av meg og hvor fint vi har det, men når vi kommer hjem er tonen en annen, og hun lager et helvette av ting som var greit dagen før, men i dag så er det feil.. – jeg kunne kjenne hvordan stemningen var bare jeg tok i håndtaket, mange ganger hadde jeg bare lyst til å gå vekk, men jeg hadde bare utsatt det hele, og jo lenge det gikk, jo sintere ville hun bli..  Hvor mange barn opplever ikke en slik barndom og oppvekst..

Jeg føler et sinne så stort som et hus når jeg tenker på hvordan det har vært, alle løgnene som har blitt oss fortalt. Men skal jeg hjelpe må jeg bearbeide fort, for det hjelper ikke at jeg blir sinna, det skader bare oss som bor her, ikke den personen jeg er sinna på.

Nå skal jeg rusle ut med  Qti, tømme hode for tanker, og spytte litt, bare prøv, er du skikkelig sinna på noen, si navnet høyt og spytt ut all galle du har

Ha en fin fin kveld..

Vurdert til: av 28 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende